En Fafo-undersøkelse utført i 2010 om ”Kontroll og overvåking i arbeidslivet” viste at det er et stort behov for mer kunnskap om personvern, kontroll og overvåking på arbeidsplassen. Blant ledere tillitsvalgte og verneombud svarer rundt en tredjedel at de har lite eller ingen kunnskap om gjeldende regelverk.
I dagens teknologisamfunn blir det flere og flere opplysninger som blir eller kan bli lagret om den enkelte arbeidstaker.
Det kan nevnes GPS i biler, mobilposisjonering, internettlogger, bombrikker, adgangskort o.s.v. Og det kommer flere og flere
produkter som gjør at arbeidsgiver kan kontrollere og overvåke sine ansatte. Regelverket rundt dette finner man i hovedsak
i Arbeidsmiljølovens kapittel 9, som omhandler kontrolltiltak i virksomheten. Og Personopplysningsloven med forskrifter, som
omhandler behandling av personopplysninger. Definisjonen på personopplysninger er hvis informasjonen KAN kobles til én bestemt
person. Det er arbeidsgiver som primært er behandlingsansvarlig for personopplysninger som blir lagret i bedriften
Arbeidsmiljøloven og Hovedavtalene legger særlig vekt på at behov, utforming og gjennomføring av kontroll- og overvåkingstiltak skal, så tidlig som mulig, drøftes med de tillitsvalgte på arbeidsplassen. Tillitsvalgte bør kreve informasjon og drøftinger i samsvar med gjeldende lov- og avtaleverk, herunder utarbeidelse av retningslinjer eller lokale avtaler. Man bør også kreve oversikt over hvilke kontroll og overvåkingstiltak som finnes på arbeidsplassen, og planer for eventuelle nye tiltak.
Norge er faktisk et av landene i Europa som har svakest personvern. Lovgivningen i Norge er veldig generell og kompleks, noe som gjør arbeidet til de tillitsvalgte mer utfordrende på dette tema. Men ved innføring av nye kontroll- og overvåkingstiltak bør tillitsvalgte stille grunnleggende krav:
- Krav til nødvendighet. Er kontroll og overvåkingstiltaket nødvendig? Har arbeidsgiver vurdert om andre metoder ville vært tilstrekkelig eller mer hensiktsmessig for å oppnå samme resultat? Argumenter som ”kjekt å ha” holder ikke.
- Krav til åpenhet. Er de ansatte informert om at kontroll og overvåking finner sted, hvordan det skjer, og til hvilke formål?
- Krav til rimelighet. Oppfattes behandlingen av personopplysninger som følge av kontroll og overvåkingstiltakene som rimelig av de ansatte?
- Krav til forholdsmessighet. Står graden av kontroll og overvåkingen i forhold til de problemer man ønsker å løse?
- Krav til saklighet. Er formålet med kontroll- og overvåkingstiltaket saklig begrunnet i virksomhetens forhold?
Datatilsynet, som var representert på konferansen ved direktør Bjørn Erik Thon (bildet), er også bekymret over personopplysningssikkerheten i dagens samfunn. Man ser at det er utrolig mye informasjon og opplysninger som genereres om den enkelte, og muligheten for å sammenstille alle disse opplysningene er også blitt enklere med dagens teknologi. Et viktig punkt Datatilsynet drar frem er tilgangsstyring. Det er viktig at det blir laget klare avtaler og rutiner i den enkelte bedrift om hvem som skal ha tilgang til hvilke opplysninger. Et annet punkt er at opplysningene ikke skal lagres lengre enn det som er nødvendig, og at de blir fysisk slettet når det ikke lenger er behov for opplysningene. Personvern i arbeidslivet er et av hovedsatsingsområdene til Datatilsynet i 2011.
Arbeidstilsynet har fra 1.1.10 fått påleggskompetanse på Arbeidsmiljølovens kapittel 9. Det vil si at de nå kan gå inn med sanksjoner ved brudd på dette. Tidligere hadde ATIL bare en rådgivende rolle rundt dette. ATIL vil sette fokus på AML’s § 9-2, som omhandler drøfting, informasjon og evaluering av kontrolltiltak fremover. Spesielt det med at det er en evalueringsplikt ved alle kontrolltiltak. ”Kontrolltiltak” er et vidt begrep. Det er mye som kan defineres som et slikt tiltak. Det er også slik at et enkelt kontrolltiltak, isolert sett, kan være fornuftig, men det er viktig å se på summen av alle kontrolltiltak som den enkelte blir påvirket av. Blir det for mange kontrolltiltak i virksomheten, kan dette føre med seg en arbeidsmiljørisiko. Ansatte kan fort få en følelse av ufrihet, umyndiggjøring og stress. Arbeidstilsynet legger også vekt på at alle har krav på en viss grad av privatliv også på jobb.
Det er viktig at tillitsvalgte på den enkelte bedrift setter seg inn i gjeldende lov- og avtaleverk, og får i gang en informasjon
og drøfting med ledelsen rundt dette.
Tekst og foto: Lars R. Mjøen, hovedtillitsvalgt i YIT
