Fagpolitisk situasjon
Vi er den sterkeste fagbevegelsen i verden. Det ser også høyresiden i Norge, sier Flaathen. Vi har medlemsvekst, samtidig
som alle andre rundt i Europa mister medlemmer. Dette skyldes godt arbeid av tillitsvalgte. Norge er i en annerledes situasjon
enn resten av verden. Vi har den laveste arbeidsledigheten. Det har blitt skapt over 200 000 nye arbeidsplasser siden 2005
i Norge. Det er pga god satsing på vekst av regjeringen. Veksten er størst i privat sektor.
Største utfordringen nå er krisen i Europa. 70 – 80 % av de varene vi produserer eksporteres til Europa. Får vi ikke solgt disse, vil dette ramme oss. Vi er avhengig av eiere som tenker langsiktig, og ser at det er muligheter å tjene penger på sikt. Når eiere selger seg ut, blir det ekstra tungt for selskaper i en tøff tid i markedet. LO lederen er bekymret for at hver gang er større selskap selger sine aksjer, så går det til utenlandske eiere. Det vi virkelig har hatt suksess på i Norge er en kombinasjon mellom statlig og privat eierskap, sier Flaathen. Vi må få til et bedre statlig opplegg for å sikre industrien.
Når det gjelder tariffoppgjøret 2012, så har Jens Stoltenberg lansert forslag om solidaritetsoppgjør på Fellesforbundet sitt landsmøte. Vi har tatt ut ca 30 % kjøpekraft i de siste 10 år. Vi har økt mer enn andre land. Men vi har ikke dårlig samvittighet, sier Flaathen. Norsk økonomi har vært og er sterk. LO skal gjennomføre et fornuftig oppgjør. Vi må også legge vekt på budsjettet til regjerningen ift offentlig sektor, og Norges bank må gjøre sin jobb med renten.
Det har vært en gjennomsnittlig lønnsøkning på 3 % de siste årene. Vi skal ha vår del av verdiskapningen. Det er ingen grunn til å tro at vi ikke skal opprettholde kjøpekrafta, eller øke den. Men vi må se hvordan det økonomiske bildet er i Europa til våren. Det viktigste vi gjør i lønnsspørsmålet er at vi tar hensyn til at det skal bli arbeid til ”alle”. Vi må fortsette med lavtlønnspolitikken. Vi er et av de landene med minst forskjeller i lønn.
Sosial dumping
Vikarbyråer er en av de største utfordringer for den norske modellen. Kampen mot sosial dumping er vi på langt nær ferdig
med, selv om regjeringen har levert bra i forhold til LO’s krav, sier Flaathen. Fellesforbundet sa som kjent nei til vikarbyrådirektivet
på deres Landsmøte. LO har levert høringssvar på et tidligere tidspunkt fra sekretariatet. Alle de krav som Fellesforbundet
hadde, var også i høringssvaret fra LO, mener Flaathen.
Vi ser at arbeidsgiverne gjør noen fortolkninger av direktivet, som sier at vi må endre lov og avtaleverk. Noen av oss bruker arbeidsgivernes argumenter for å si nei til direktivet.
Vi må ha to tanker i hodet samtidig, sier Flaathen. Det kan bli innført selv om LO sier nei. Derfor må vi forsøke å påvirke så mye som mulig, slik at det ivaretar LO’s krav. LO må sørge for at det ikke går den veien arbeidsgiverne ønsker. Kravene fra LO er like relevante om direktivet blir innført eller ikke.
Line Eldring fra Fafo mener fagbevegelsen har vært en drivende kraft i kampen mot sosial dumping. Store deler av handlingsplanen fra regjerningen er nå gjennomført og Fafo har fått i oppgave å evaluere dette arbeidet.
Det er en stor økning i gyldige arbeidstillatelser i Norge siden 2004. I 2004 var det rundt 20000 arbeidstillatelser. Mot slutten av 2010 var det rundt 100 000 registrert. En fjerdedel av ID kort på byggeplassene var delt ut til utenlandske arbeidstakere.
Fafo har gjennomført en spørreundersøkelse blant polakker i Osloområdet, og kan konstatere at få har fast ansettelse. Under 20 % av polske bygningsarbeidere hadde fast ansettelse i norske firma. Løse tilknytninger gir sårbarhet for svingninger i arbeidsmarkedet. 43 % var uten jobb eller oppdrag den uka de ble intervjuet og over en fjerdedel av de polske arbeidstakerne hadde ikke kontrakt og betalte ikke skatt.
Stortingsmelding 29 om norsk arbeidsmiljø
Statsråd Hanne Bjurstrøm var innom konferansen for å legge frem stortingsmeldingen om ”Felles ansvar for et godt og anstendig
arbeidsliv”. Hun mener regjerningen skal være stolt av stortingsmeldingen. Den går gjennom norsk arbeidsliv i sin fulle bredde.
Meldingen trekker opp regjeringens perspektiv om hvordan regjeringen skal jobbe framover. Men meldingen er ikke fasit, sier
Bjurstrøm.
Det bygger på at vi skal ha et godt partsammensatt samarbeid. Det er grunnlaget for at norsk arbeidsliv går så bra. Det er et konkurransefortrinn å ha et godt organisert arbeidsliv, sier Bjurstrøm. Vi lever i en tid som er turbulent innenfor arbeidslivet. Vi får i større grad konserner, endringer i organisering og mer bruk av underentreprenører. Poenget med meldingen er at vi trenger faktum. Hvordan er realiteten? Meldingen er forankret i samarbeid med partene. Det som er bra, er at rapporten konkluderer med at det står bra til i norsk arbeidsliv. Arbeidstakere opplever at de har trygge jobber, bra psykososialt arbeid og medbestemmelse. Dette er et resultat av godt partsammensatt arbeid.
Vi har 2 store utfordringer. Vi ser at vi har et økt omfang av useriøsitet og sosial dumping, spesielt innenfor enkelte bransjer. Det andre er at vi ser vi har et høyt sykefravær, spesielt innenfor helsesektoren. Økt sykefravær gir økt uførhet over tid.
For å møte disse utfordringene trenger vi å forsterke det partsamarbeidet vi har. Det jobbes bl.a. aktivt med å revitalisere IA avtalen. Regjeringen forslår også et sterkere offentlig tilsyn og vi foreslår et krafttak mot ufrivillig deltid.
Vi må skreddersy kampen mot sosial dumping. Oftest er det yrkene med lav utdanning og lav organisering som er mest utsatt for sosial dumping. Integreringspolitikken henger sammen med arbeidslivspolitikken. Blir de ikke godt integrert, blir de gående i dårlige underbetalte jobber. De som kommer inn i et godt organisert arbeidsliv med en gang, blir der. Bjurstrøm tror ikke i prinsippet om strengere regler er svaret. Vi må bli bedre å håndholde reglene vi allerede har.
Det er en del konkrete tiltak i meldingen. Det skal settes i gang en bred og helhetlig vurdering om hvordan vi etterlever norsk lovgivning innen HMS. Vi skal utrede hele påtalesystemet. Vi skal sende ut et høringsbrev om hvordan Arbeidstilsynet skal få sende ut gebyrer til de som bryter Arbeidsmiljøloven. Det jobbes med forslag om regelverk rundt konsern og franchiser ift HMS ansvaret. De som har ansvaret for HMS skal bevisstgjøres på dette.
Bjurstrøm avslutter med å si at vi skal være stolt av arbeidslivet i Norge. Men vi har store utfordringer med høyresiden og deres holdninger, samt at man vil åpne opp for flyt mellom landegrensene i Europa.
(Tekst og foto: Lars R. Mjøen)
