Statsministeren gjentok flere ganger at alle som er uføre i dag skal beholde pensjonen etter skatt på det nivået de har idag, og den skal øke hvert år med samme prosent som reallønnsveksten. Men han sa også at det blir noen endringer i opptjeningsreglene for de som blir uføre i framtida.
Vi husker fra AFP-saken at de første kullene med AFP-pensjonister ble skjermet for de negative virkningene av ny folketrygd. Men disse ekstraordinære ytelsene blir gradvis faset ut, slik at om noen år vil de aller fleste få en langt lavere pensjon selv om de har AFP. Det er all grunn til å frykte at de som blir uføre etter at den nye uførepensjonsordningen innføres vil komme mye dårligere ut, og det vil være avgjørende at LO kjemper for at også disse skal få en uførepensjon etter samme beregningsmåte som dagens uførepensjonister. Som Flåthen sa; hvem andre enn LO er det som kan sørge for gode løsninger når det gjelder uførepensjonen, samtidig som han la vekt på det at vi må tro på oss selv.
Flåthen hadde ordet først, og han presiserte at LO la LO-kongressens vedtak i bånn for sitt arbeid med saken, og at det ikke er noen uenighet om dette i sekretariatet. Han hadde gitt beskjed til statssekretær Støstad under møtet i LO-sekretariatet om at det var flere forhold LO var opptatt av vedr. ny uførepensjon, blant annet at det behovsprøvde barnetillegget måtte beholdes. Til Stoltenberg, som satt i salen, sa han at uførepensjonen skal gjelde fram til 67 år.
Når det gjelder levealderjusteringen, så stilte han spørsmålet; hva gjør man når uføre blir pensjonister, i og med at stortinget allerede har vedtatt levealderjustering? Vi må gå inn og diskutere hvordan uføre kan skjermes fra dette, og LO vil i dialog med regjeringa om det. Uføre har jo ikke samme mulighet til å kompensere for levealderjusteringa ved å arbeide lengre.
På dette svarte Stoltenberg: uførepensjonen skal ikke levealdersjusteres, men alderspensjonen skal levealdersjusteres. Noen i LO har imot det, men stortinget har vedtatt levealdersjustering av alderspensjonen. Det er en lang vei å gå om man vil ha omkamp om det. Spørsmålet er hvordan dette skal håndteres når uføre går over til alderspensjon. Det er urimelig når de som kan arbeide kan kompensere for høyere levealder ved å arbeide lengre mens de uføre ikke har en slik mulighet. Men det er heller ikke rimelig at uføre skal skjermes 100 % fra levealderjusteringen.
En uttalelse fra Stoltenberg som provoserte Ole Roger Berg fra Buss- og Sporveisbetjeningens betjening var: hvis uføre skjermes 100 % fra levealderjusteringen, vil en på 64 år som går til legen og sier han er dårlig slik at han blir ufør, komme vesentlig bedre ut enn en som går av med AFP på samme tidspunkt fordi han er sliten. Berg, og flere etter ham, reagerte på at det ikke er så enkelt å bli ufør.
Det er verd å merke seg at stortinget har gjort et midlertidig vedtak om levealdersjustering av alderspensjonen til uføre.
Et midlertidig vedtak gjelder som det ligger i uttrykket; inntil man gjør et endelig vedtak. Både Flåthen og Stoltenberg
argumenterer allikevel som om de er bundet til det midlertidige vedtaket, slik at det kan tyde på at det blir en dragkamp
om i hvilken grad man skal skjerme de uføre for levealdersjustering når de blir alderspensjonister.
Trykket må derfor holdes oppe med å fastholde kravet om at uføre ikke skal rammes av levealdersjustering.
